Et urettferdighets problem

Klimaendringene – et urettferdighets problem

Visste du at halvparten av verdens flyktninger, er flyktninger på grunn av klimaendringene? At 20 % av jordas befolkning bruker 85 % av ressursene? At USA slipper ut omtrent 20 tonn CO2-gass per innbygger, mens Etiopia derimot slipper ut 0,04 tonn? Det er ikke rettferdig at uskyldige mennesker skal svi på bekostning av miljøsvinene! De med lavere utslipp blir hardest rammet

Det er tydelig at klimaendringene i tillegg til å være et miljøproblem, også er et urettsferdighets problem. For hvem er det egentlig problemene faller tilbake på? Hvem er det som får svi? Det er faktisk vi her i Vesten som står for 85 % av verdens klimagassutslipp. Det vil si at mindre enn 20 % av verdensbefolkning står for omtrent all forurensning. Det er de rike landene som forurenser, mens de fattige må ta konsekvensene. Norge slipper ut 225 ganger så mye CO2-gass som Etiopia. Men det mest sjokkerende, er at utslippet til èn amerikaner tilsvarer utslippet til 500 etiopiere.

Flere flykter fra miljøproblemer enn fra krig

I dag regner man med at det er rundt 25 millioner klimaflyktninger. FNs klimapanel antar at dette tallet vil stige til 150 millioner innen 2050. Klimaflyktninger er allerede et problem. Omtrent 22 millioner flykter fra krig og konflikter, det vil si 3 millioner flere mennesker er på flukt fra klimaødeleggelser.  

 Konsekvenser av den skjeve ressursfordelingen

Klimaendringene resulterer i flere ting enn at millioner av mennesker blir drevet på flukt. Etter hva FNs klimapanel regner med, vil temperaturen på jorda stige med 2 grader. Dersom dette skjer før vi klarer å skjerpe oss, vil mellom 2 til 3 milliarder mennesker lide av vannmangel i 2100. Men det vil bli flere konsekvenser; matmangel, tap av biologisk mangfold, havnivået vil stige, mer sykdom og ørkenspredning. 

Skjev ressursfordeling er et stort problem. De 200 rikeste i verden tjener like mye som de 2,5 milliarder fattigste. Tenk dere da Bangladesh som er et av de fattigste landene i verden, om ikke det fattigste. Hvor sårbart det er så lavt over havoverflaten som det ligger. Hvor mange ressurser har Bangladesh de kan bruke til å tilpasse seg med, når resultatet av klimaendringene virkelig setter sitt preg på verden? Hva skjer med Bangladesh når temperaturene stiger, polene smelter – vannet stiger – nedbørsmønsteret forandres? Når jordbruket trues, og det ender i matmangel? Når ørkenområder erstatter jordbruksområdene? En ting er sikkert, det vil ikke bare gå utover mennesker, men også dyre- og plantearter. Dette vil igjen påvirke jordbruket og mennesker, i og med at turismen vil synke. Spredning av sykdommer, for eksempel malaria, vil øke drastisk. Klimaendringene vil utvide repertoaret til smittebærende innsekter, noe som i hvert fall vil gå utover mennesker. Malaria er den største dødsårsaken i Etiopia, og hvert år dør 160.000 mennesker. Dette tallet vil vokse kraftig hvis klima blir varmere.

 Urettferdig

Vi kan sammenlikne Bangladesh med Nederland, fordi begge landene ligger lavt over havoverflaten, men som nevnt tidligere er Bangladesh et av de fattigste landene i verden. Nederland derimot, er et rikt og ressurssterkt land. De har derfor muligheten til å ruste seg bedre mot miljøendringene. Hvis vi tenker litt over dette, er det helt tydelig at det er de fattige landene som vil bli hardest rammet. De landene med lav klimagassutslipp, landene med lite ressurser til å utnytte seg av, landene som er sårbare. Er det rettferdig at innbyggerne i Bangladesh skal lide på grunn av vår høye klimagassutslipp? At landet sakte men sikkert drukner fordi de ikke har nok ressurser til å ta i bruk?

 

 Under kan du se en film om hvordan global oppvarming har påvirket jorda!