Hjem, kjære hjem?

Hva gjør Norges myndigheter med den globale oppvarmingen?

Det norske forbruket øker hvert år, bare siden 1990 har det økt med hele 50 prosent. Men trenger vi alt det vi kjøper? Et eksempel er kjøtt. Vi spiser 25 kg mer kjøtt i året enn det vi gjorde i 1990. Vi klarte oss fint før, så hva er da grunnen til at forbruket bare øker og øker?Grunnen er faktisk ikke så vanskelig. All økonomiskteori handler om å vokse, og hele verden handler om å få folk til å kjøpe mer. Er det noen som har det bedre enn oss, skal vi gjerne ha det enda litt bedre. I Norge har klimatrusselen forlengst kommet inn i statens diskusjoner. Men hva blir egentlig gjort for å forbedre klimapolitikken? Hva kan Norge gjøre annerledes, og hva gjør vi bra? 

Klimaendringene er i dag den største trusselen verden står ovenfor. Og Norges klimautslipp må reduseres med mer enn bare litt. For at gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke med 2 grader, må klimagassutslippene reduseres med 85 prosent, melder FNs klimapanel. Det vil si like mye som hele vesten slipper ut til sammen. Etter at Norge skrev under på Kyoto-avtalen, forpliktet vi oss til å holde våre årlige utslipp under 50,3 millioner tonn CO2. Det er mye mindre enn Norges klimagassutslipp i dag. Kan vi klare dette? For at Norge skal klare å kutte ned sin klimagassutslipp, er det mange tiltak som må settes i gang. Jens Stoltenberg har lovet mye når det gjelder regjeringens klimainnsats, det eneste som mangler er å holde det de lover.

Det er selvfølgelig flott at Norge setter i gang kampanjer som – bruk kollektiv trafikk, kildesortering og forminsking av strømbruk, osv. Det er bra at regjeringen oppfordrer oss til dette. Men hjelper det så lenge vi fortsetter med de enorme utslippene fra oljeindustrien? Når kollektivtrafikken ikke styrkes? Det er lett å si at du skal ta bussen til jobben, men når du må bytte buss tre ganger før du når målet og når busstidene er satt opp bare en gang i timen, blir det vanskelig. For å ikke snakke om de høye prisene. Dessuten må CO2 utslippene fra industri og kraftproduksjon renses! Vi spør oss selv hvorfor Norge, et av de rikeste landet i verden, enda ikke har brukt en del av pengene til å rense CO2-utslippene fra gasskraftverkene fra Kårsto, Mongstad og på Melkøya. Det er en viktig investering, som ikke bare lønner seg for Norge, men som hjelper hele verden.

Mesteparten av Norges klimautslipp kommer av disse urensede utslippene, derfor må de reduseres så raskt som mulig. Så lenge Norge ikke har CO2-rensing mener vi det blir det vanskelig å holde Kyoto-avtalen. Norge slipper ut nesten 70 prosent mer CO2 per innbygger enn svenskene. Sverige genererer 49 prosent av sin energi fra fornybare ressurser, og de har en målsetning om å få dette opp på 60 prosent. (FNs statistikker) Et viktig spørsmål vi lurer på er: Hvorfor kan Sverige og ikke vi? Svarene er mange. Det er ikke det at Norge ikke kan. Poenget er at Norge ikke ”vil.” Vi har ikke satt oss inn i problemene på samme måte som Sverige, og har ikke tatt problemet like mye på alvor. Dessuten satser Sverige ekstremt på fornybar energi, noe Norge så vidt har startet med. Regjeringen i Norge kan lære mye av Sveriges miljøpolitikk. Dagens støtteordning for utbygging av fornybar energi må bearbeides, og forskningsinnsatsen må forsterkes. 

I følge nettstedet fremtiden i våre hender er det fortsatt mulig for Norge å være ute som et godt eksempel når det gjelder klima- og bærekraftspolitikken. De mener at regjeringens strategi ikke er god nok, og mener at de ikke tar utfordringen om å skape en økonomisk, sosial og økologisk bærekraftig fremtid på alvor. Og vi må si oss helt enig. Det er mange flere muligheter for å endre Norges klimapolitikk! Norge kunne satset mye mer på de fornybare energikildene som vindkraft, bioenergi og solenergi. Vannkraft blir jo brukt i Norge, men det er store muligheter for å gjøre det til en enda større ressurs. Norge med kyststripe rundt hele landet, har stor mulighet for økt bølgekraft. Hvis vi klarer det, kan vi hjelpe store deler av verden. 

(bildet er henten fra AUFs MER-kampanje)